this is for real

one week left. først nå begynner det her å føles virkelig. det er litt skummelt, men jeg gleder meg så mye til campen at det overdøver alt, nesten i hvert fall. jeg har ikke fått vertsfamile enda, men det er ikke noe stress for jeg bare crasher hos velkomsfamilien/representanten så lenge. og det sammen med en annen utvekslingsstudent (som ikke er fra noreg selvfølgelig). har forresten ikke hatt tid eller klart å fikse noen av punktene på de mange listene mine, så det er det vel på tide å ordne opp i. til nå har det bare vært sørlandsidyll og copenhagen, which i love. jeg sitter med en veldig rar følelse nå, jeg vet liksom ikke hva som skal skje, men det er vel kanskje like greit. takk gud for at så mange har gjørt dette før meg. jeg mener, hva er det værste som kan skje? at jeg mistrives så mye at jeg må dra hjem? uansett, kjenner jeg meg selv rett skjer nok ikke det. there's a solution to every problem i guess. neeei, nå er det bare å glede seg!
jeg poster med et bilde av en bit av skolen min, også

snakkes vi soon friends


madelia